Det skal en enorm mengde varmeenergi til for å øke jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur. Havene på jorden er rett og slett enorme og har en enorm kapasitet for å holde på varme. Men vi har altså klart å utfordre naturens evne til å holde på miljøgasser. Det har blitt varmere på jorden. Den ekstra varmen fører til ekstreme temperaturer i enkelte regioner, nedbør, reduserer snødekke og havis og endrer habitatområder for planter, dyr og mennesker.
Rekordhøye årstemperaturer over land og havoverflater blir målt over hele jorda.
De varmeste årene globalt har alle skjedd siden 1998, med de ti beste henholdsvis 2005, 2010, 2013, 2014, 2015, 2016, 2018 og 2019. Det er mer enn 99,9 prosent sjanse for at 2020 vil være blant de fem beste varmeste årene som er målt.
Temperaturen på jorda er mer enn 0,5 ° C varmere enn gjennomsnittet fra 1986-2005. Men på mange måter kan man si at det kunne vært verre. Vannets høye varmekapasiteten fører nemlig til at havtemperaturen ikke reagerer øyeblikkelig på den økte varmen som blir fanget av klimagasser. Vi regner med at verdenshavene vil slippe ut mer karbon i de neste 5-10 årene. Dette vil føre til en selvforsterkende effekt som vil gjøre at temperaturene vil øke ytterligere. En slik trend kan ikke nødvendigvis endres av oss mennesker, selv om det er vi som har har skyld i den.
Les mer om havets rolle i klimasystemet hos Miljødirektoratet.
