Klimaeffekten

Naturlige økninger i karbondioksidkonsentrasjoner har bidratt til å varme opp jordens temperatur i millioner av år. Økning av karbondioksidkonsentrasjoner kunne kun skje når det var en økning av sollys.

Temperaturene på jorden varierer fra natt til dag og mellom sesongmessige ekstremer i den nordlige og sørlige halvkule. Forskjellene på de varmeste og kaldeste stedene vil derfor alltid være store.

Det skal en enorm mengde varmeenergi til for å øke jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur. Havene på jorden er rett og slett enorme og har en enorm kapasitet for å holde på varme. Men vi har altså klart å utfordre naturens evne til å holde på miljøgasser.

Albedoeffekten viser til hvor mye sollys som blir reflektert ut i atmosfæren. Skoger i områder med snødekke kan påvirke den totale klimaeffekten.

Som andre gasser i atmosfæren er klimagasser gjennomsiktige for innkommende sollys. Klimagasser er imidlertid ikke gjennomsiktige for varme.

Karbondioksid er den viktigste av jordens langlivede klimagasser. Det absorberer mindre varme per molekyl enn klimagassene metan eller lystgass, men forblir i atmosfæren mye lenger.

Menneskelige aktiviteter har økt konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren vår, og forsterker jordens naturlige drivhuseffekt.

Alle norske bedrifter og husholdninger produserer karbon. Slik vårt samfunn er bygd opp, vil nesten enhver aktivitet ansees som produksjon av miljøgasser.

Klimaet har alltid vært i endring og dramatiske endringer i varm eller kaldere retninger er helt naturlig. De fleste kan også være enig i at aktivitet fra 6 milliarder mennesker påvirker klimaet lokalt og globalt.