Norsk klimaskog

PEFC er en internasjonal sertifisering med egen tilpasset kravstandard for norsk skog og ser gjennom hele verdikjeden, fra skogeier til forbruker. Sertifisering og bevis for sporbarhet er viktige verktøy som bidrar til trygge og bærekraftige treprodukter.

Her i Norge har vi de beste stedene for å oppnå en sikker, stabil og bærekraftig karbonfangst ved hjelp av treplanting i klimaskog.

Potensielle arealer for etablering av klimaskog ligger i stor grad i områder med liten tradisjon for skogbruk. Etablering av skog som klimatiltak har et annet utgangspunkt enn det tradisjonelle skogbruket.

Før Trefadder kan plante klimaskog på et område, må flere offentlige instanser involveres. Fylkesmannen, kommune og næringsorganisasjonene, samt ikke minst grunneier.

Miljødirektoratet, NIBIO og NMBU har vurdert effekten av klimaskogplanting i Norge. Bindingseffekten fra forskningsprosjektet er vurdert til 60 tonn karbon per dekar.

I våre klimaskoger planter vi to år gamle trær fra godkjente produsenter. Trærne har sporing og genetisk stamtavle som er tilpasset lokasjonen som trærne plantes på. Hver årsklasse blir plantet i et definert område.

Mens skogen vokser, så vokser altså karbonlagrene i skogen. Men hva skjer når skogen har vokst seg stor og vi hugger den ned?

I en enhver skog konkurrerer trærne om næring seg i mellom. For at klimaskogen skal vokse raskest mulig med maksimalt opptak av CO2, må skogen regelmessig vedlikeholdes.

Trær har som kjent lang levetid, men på et tidspunkt oppnår treet maksimal CO2-binding og vekst. På dette tidspunktet har trærne blitt 30-50m høye og grener har begynt å visne.

Ved å først utføre en vurdering av miljøverdiene i området, vil man få definert det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier. Klimaskoger etableres i tråd med etablerte prinsipper og praksis for et bærekraftig skogbruk.

Det er mange som hevder at Norge gror igjen. Gjennom generasjoner har naturen blitt formet av slått eller beite for dyr. Dette har endret seg. I løpet av de siste generasjoner har disse tradisjonene mer eller mindre opphørt.

Sitkagranen ble introdusert til Norge for mer enn hundre år siden. Arten var lenge populær, men den er nå ikke lenger ønsket av myndighetene. Det er ikke lov å utplante arten i Norge uten spesiell tillatelse.

Effektene av planting av klimaskog avhenger av omstendighetene og det vil alltid være økologiske effekter av treslagsskifte og treplanting på kulturmark. Men treslag, tetthet, økosystem, omfang og driftsform er alle faktorer som skal tas hensyn til for å få størst mulig diversitet i klimaskogen.

Klimaskoger kan ikke opprettes hvor som helst. Alle naturvernområder er vernet.

Tidligere generasjoner har erfart at planting av ny skog kan ha både positive og negative konsekvenser for økosystemet. Det var alltid forbundet med en viss risiko å introdusere nye arter som ikke fantes naturlig på planteområdet.

Vestlandsfylkene har størst areal som kan gi høy eller svært høy bonitet etter tilplanting. I Nordland og Troms er den aktuelle boniteten oftest lav, men her er likevel betydelige arealer som kan gi middels til høy granbonitet ved tilplanting.

I følge Miljødirektoratet er tilplanting med vanlig gran, eventuelt sitkagran eller lutzgran (kyststrøkene), førstevalget der hvor sikker etablering og størst mulig virkeproduksjon prioriteres.

Det vil i utgangspunktet være mest aktuelt å vurdere etablering av skog på gjengroingsarealer. Disse områdene har ikke lagret store mengder av karbon og vil derfor ha minst inngrep på eksisterende karbonlagre.

Skogen i Norge er viktig i klimasammenheng ved at den årlig tar opp en CO2-mengde som tilsvarer over 60 prosent av våre samlede årlige utslipp av klimagasser i andre sektorer.

Norge er et godt egnet sted å plante klimaskog. Vi er kjente for å stille høye krav til standard, har et stabilt politisk landskap og lang erfaring fra skogdrift. Dette gjør at våre støttespillere kan være sikre på at treplantingen blir gjennomført og ivaretatt på en god måte.