«Norge gror igjen»

Det er mange som hevder at Norge gror igjen. Og de har på mange måter rett. Norges kulturlandskap har tidligere vært preget av menneskeskapt aktivitet. Gjennom generasjoner har naturen blitt formet av slått eller beite for dyr. Dette har endret seg. I løpet av de siste generasjoner har disse tradisjonene mer eller mindre opphørt. Områdene…

Les mer

Sitkagran

Sitkagranen ble introdusert til Norge for mer enn hundre år siden. Arten var lenge populær, men den er nå ikke lenger ønsket av myndighetene. Det er ikke lov å utplante arten i Norge uten spesiell tillatelse. Opprinnelig kommer sitkagrana fra vestkysten av USA og Canada. De første utplantingene i Norge skjedde i Vest-Norge på slutten…

Les mer

«Plantede skoger ødelegger biologisk mangfold»

Effektene av planting av klimaskog avhenger av omstendighetene og det vil alltid være økologiske effekter av treslagsskifte og treplanting på kulturmark. Men treslag, tetthet, økosystem, omfang og driftsform er alle faktorer som skal tas hensyn til for å få størst mulig diversitet i klimaskogen. Skogeier skal også ta hensyn til bl.a. lys, mikroklima, jodsammensetning, surhetsgrad,…

Les mer

Hvor kan man plante klimaskoger?

Klimaskoger kan ikke opprettes hvor som helst. Alle naturvernområder er vernet. Samtidig er det ikke tillatt med klimaskog i furumyrskog på vestlandet, sumpskog, edellauvskog, åpen røsslynghei, kalkfuruskog, kalkbjørskog og kantsoner mot vassdrag. Det er også restriksjoner for å plante på områder med slåttemark, slåttemyrflater, slåttemyrkanter, slåtteenger og arealer med hule eiker. Les mer om hvor…

Les mer

Hva har vi lært fra tidligere planting av skog?

Tidligere generasjoner har erfart at planting av ny skog kan ha både positive og negative konsekvenser for økosystemet. Det var alltid forbundet med en viss risiko å introdusere nye arter som ikke fantes naturlig på planteområdet. Arter som virker fredfulle på et sted, kan vise en mer aggressiv side av seg selv når den blir…

Les mer

Hvilke steder i Norge passer best for planting av klimaskog?

Vestlandsfylkene har størst areal som kan gi høy eller svært høy bonitet etter tilplanting. I Nordland og Troms er den aktuelle boniteten oftest lav, men her er likevel betydelige arealer som kan gi middels til høy granbonitet ved tilplanting. Skoger i polare områder, med mye snø, kan ha en større albedoeffekt enn karbonopptaket. Det vil,…

Les mer

Hvilke tretyper vil fange mest CO2 i Norge?

I følge Miljødirektoratet er tilplanting med vanlig gran, eventuelt sitkagran eller lutzgran (kyststrøkene), førstevalget der hvor sikker etablering og størst mulig virkeproduksjon prioriteres. Også ulike lauvtreslag kan være aktuelle, særlig i klimatisk gunstige områder. Bjørkeskog, annen lauvskog og furuskog vil ikke kunne oppnå samme karbonlagring som gran, der det er aktuelt å etablere klimaskog. Velegnede…

Les mer

Hvilke arealer vil være mest effektive med hensyn til karbonopptak?

Det vil i utgangspunktet være mest aktuelt å vurdere etablering av skog på gjengroingsarealer. Disse områdene har ikke lagret store mengder av karbon og vil derfor ha minst inngrep på eksisterende karbonlagre. Arealer med høy produksjonsevne bør prioriteres og det bør være god tilgjengelighet, slik at tiltaket skal være interessant for grunneier. Hogstmoden skog har…

Les mer

Hvilken klimaeffekt har norsk skog?

Skogen i Norge er viktig i klimasammenheng ved at den årlig tar opp en CO2-mengde som tilsvarer over 60 prosent av våre samlede årlige utslipp av klimagasser i andre sektorer. I tillegg er bærekraftig bruk av skogressurser en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som kan erstatte klimabelastende materialer. Les rapport…

Les mer

Norsk klimaskog

Norge er et godt egnet sted å plante klimaskog. Vi er kjente for å stille høye krav til standard, har et stabilt politisk landskap og lang erfaring fra skogdrift. Dette gjør at våre støttespillere kan være sikre på at treplantingen blir gjennomført og ivaretatt på en god måte.  Vi bor i et langstrakt land med…

Les mer