Klimafakta

  • Alle
  • Klimaeffekten
  • Norsk klimaskog

PEFC

PEFC er en internasjonal sertifisering med egen tilpasset kravstandard for norsk skog og ser gjennom hele verdikjeden, fra skogeier til forbruker. Sertifisering og bevis for sporbarhet er viktige verktøy som bidrar til trygge og bærekraftige treprodukter.

Fordeler ved å plante trær i Norge

Her i Norge har vi de beste stedene for å oppnå en sikker, stabil og bærekraftig karbonfangst ved hjelp av treplanting i klimaskog.

Skogeiere

Potensielle arealer for etablering av klimaskog ligger i stor grad i områder med liten tradisjon for skogbruk. Etablering av skog som klimatiltak har et annet utgangspunkt enn det tradisjonelle skogbruket.

Beslutningstakere for planting av klimaskog

Før Trefadder kan plante klimaskog på et område, må flere offentlige instanser involveres. Fylkesmannen, kommune og næringsorganisasjonene, samt ikke minst grunneier.

Dokumentert effekt av karbonfangst

Miljødirektoratet, NIBIO og NMBU har vurdert effekten av klimaskogplanting i Norge. Bindingseffekten fra forskningsprosjektet er vurdert til 60 tonn karbon per dekar.

Kriterier for å plante med Trefadder

I våre klimaskoger planter vi to år gamle trær fra godkjente produsenter. Trærne har sporing og genetisk stamtavle som er tilpasset lokasjonen som trærne plantes på. Hver årsklasse blir plantet i et definert område.

Foredling av skogen

Mens skogen vokser, så vokser altså karbonlagrene i skogen. Men hva skjer når skogen har vokst seg stor og vi hugger den ned?

Vedlikehold og stell

I en enhver skog konkurrerer trærne om næring seg i mellom. For at klimaskogen skal vokse raskest mulig med maksimalt opptak av CO2, må skogen regelmessig vedlikeholdes.

Klimaskogens levetid

Trær har som kjent lang levetid, men på et tidspunkt oppnår treet maksimal CO2-binding og vekst. På dette tidspunktet har trærne blitt 30-50m høye og grener har begynt å visne.

Fokus på å bevare et sterkt biologisk mangfold i norsk natur

Ved å først utføre en vurdering av miljøverdiene i området, vil man få definert det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier. Klimaskoger etableres i tråd med etablerte prinsipper og praksis for et bærekraftig skogbruk.

«Norge gror igjen»

Det er mange som hevder at Norge gror igjen. Gjennom generasjoner har naturen blitt formet av slått eller beite for dyr. Dette har endret seg. I løpet av de siste generasjoner har disse tradisjonene mer eller mindre opphørt.

Sitkagran

Sitkagranen ble introdusert til Norge for mer enn hundre år siden. Arten var lenge populær, men den er nå ikke lenger ønsket av myndighetene. Det er ikke lov å utplante arten i Norge uten spesiell tillatelse.

«Plantede skoger ødelegger biologisk mangfold»

Effektene av planting av klimaskog avhenger av omstendighetene og det vil alltid være økologiske effekter av treslagsskifte og treplanting på kulturmark. Men treslag, tetthet, økosystem, omfang og driftsform er alle faktorer som skal tas hensyn til for å få størst mulig diversitet i klimaskogen.

Hvor kan man plante klimaskoger?

Klimaskoger kan ikke opprettes hvor som helst. Alle naturvernområder er vernet.

Hva har vi lært fra tidligere planting av skog?

Tidligere generasjoner har erfart at planting av ny skog kan ha både positive og negative konsekvenser for økosystemet. Det var alltid forbundet med en viss risiko å introdusere nye arter som ikke fantes naturlig på planteområdet.

Hvilke steder i Norge passer best for planting av klimaskog?

Vestlandsfylkene har størst areal som kan gi høy eller svært høy bonitet etter tilplanting. I Nordland og Troms er den aktuelle boniteten oftest lav, men her er likevel betydelige arealer som kan gi middels til høy granbonitet ved tilplanting.

Hvilke tretyper vil fange mest CO2 i Norge?

I følge Miljødirektoratet er tilplanting med vanlig gran, eventuelt sitkagran eller lutzgran (kyststrøkene), førstevalget der hvor sikker etablering og størst mulig virkeproduksjon prioriteres.

Hvilke arealer vil være mest effektive med hensyn til karbonopptak?

Det vil i utgangspunktet være mest aktuelt å vurdere etablering av skog på gjengroingsarealer. Disse områdene har ikke lagret store mengder av karbon og vil derfor ha minst inngrep på eksisterende karbonlagre.

Det har vært like mye CO2 i atmosfæren før og det gikk jo bra!

Naturlige økninger i karbondioksidkonsentrasjoner har bidratt til å varme opp jordens temperatur i millioner av år. Økning av karbondioksidkonsentrasjoner kunne kun skje når det var en økning av sollys.

Hvordan sporer vi temperaturendringene på kloden?

Temperaturene på jorden varierer fra natt til dag og mellom sesongmessige ekstremer i den nordlige og sørlige halvkule. Forskjellene på de varmeste og kaldeste stedene vil derfor alltid være store.

Global temperatur

Det skal en enorm mengde varmeenergi til for å øke jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur. Havene på jorden er rett og slett enorme og har en enorm kapasitet for å holde på varme. Men vi har altså klart å utfordre naturens evne til å holde på miljøgasser.

Hva er albedoeffekten?

Albedoeffekten viser til hvor mye sollys som blir reflektert ut i atmosfæren. Skoger i områder med snødekke kan påvirke den totale klimaeffekten.

Hva er drivhuseffekten?

Som andre gasser i atmosfæren er klimagasser gjennomsiktige for innkommende sollys. Klimagasser er imidlertid ikke gjennomsiktige for varme.

Hva er karbondioksid?

Karbondioksid er den viktigste av jordens langlivede klimagasser. Det absorberer mindre varme per molekyl enn klimagassene metan eller lystgass, men forblir i atmosfæren mye lenger.

Globale klimaendringer

Menneskelige aktiviteter har økt konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren vår, og forsterker jordens naturlige drivhuseffekt.

Hvorfor planter vi trær?

Alle norske bedrifter og husholdninger produserer karbon. Slik vårt samfunn er bygd opp, vil nesten enhver aktivitet ansees som produksjon av miljøgasser.

Hvilken klimaeffekt har norsk skog?

Skogen i Norge er viktig i klimasammenheng ved at den årlig tar opp en CO2-mengde som tilsvarer over 60 prosent av våre samlede årlige utslipp av klimagasser i andre sektorer.

Norsk klimaskog

Norge er et godt egnet sted å plante klimaskog. Vi er kjente for å stille høye krav til standard, har et stabilt politisk landskap og lang erfaring fra skogdrift. Dette gjør at våre støttespillere kan være sikre på at treplantingen blir gjennomført og ivaretatt på en god måte. 

Treplanting gir god klimagevinst

Klimaet har alltid vært i endring og dramatiske endringer i varm eller kaldere retninger er helt naturlig. De fleste kan også være enig i at aktivitet fra 6 milliarder mennesker påvirker klimaet lokalt og globalt.