Klimafakta

PEFC er en internasjonal sertifisering med egen tilpasset kravstandard for norsk skog og ser gjennom hele verdikjeden, fra skogeier til forbruker. Sertifisering og bevis for sporbarhet er viktige verktøy som bidrar til trygge og bærekraftige treprodukter. Alle tiltak knyttet til hogst og stell av skogen krever et bevisst forhold til gjennomføring og hensyn til andre…

Her i Norge har vi de beste stedene for å oppnå en sikker, stabil og bærekraftig karbonfangst ved hjelp av treplanting i klimaskog:   Uttalt politisk målsetting om å oppnå klimanøytralitet Store arealer som er gunstige for treplanting Stabil geopolitisk region Miljøbevisst befolkning Høye krav til kvalitet Trefadder planter trær her i Norge og tilfredsstiller…

Potensielle arealer for etablering av klimaskog ligger i stor grad i områder med liten tradisjon for skogbruk. Etablering av skog som klimatiltak har et annet utgangspunkt enn det tradisjonelle skogbruket. Samfunnet har interesse av karbonbindingen dette gir, men de økonomiske insentivene for den enkelte grunneier er små. For at etablering av ny skog skal være…

Før Trefadder kan plante klimaskog på et område, må flere offentlige instanser involveres. Fylkesmannen, kommune og næringsorganisasjonene utarbeider retningslinjer for plantearealer. Kommunen må identifisere og godkjenne arealene, samt definere eventuelle vilkår. Grunneier kan først søke om tilskudd når tiltaket er gjennomført. Innenfor dagens rammevilkår i skogbruket skjer derfor svært lite av skogplanting på nye arealer.…

Miljødirektoratet, NIBIO og NMBU har vurdert effekten av klimaskogplanting i Norge. Bindingseffekten fra forskningsprosjektet er vurdert til 60 tonn karbon per dekar. Les mer i rapporten fra Miljødirektoratet.

I våre klimaskoger planter vi to år gamle trær fra godkjente produsenter. Trærne har sporing og genetisk stamtavle som er tilpasset lokasjonen som trærne plantes på. Hver årsklasse blir plantet i et definert område. Skogeier/eiendom er PEFC-sertifisert , tar hensyn til dagens eksisterende lovverk og at kriterier for miljøinformasjon holdes. Klimaskogen får økte rettigheter gjennom en…

Mens skogen vokser, så vokser altså karbonlagrene i skogen. Men hva skjer når skogen har vokst seg stor og vi hugger den ned? For å oppnå maksimal klimaeffekt gjennom hele livsløpet til skogen, så er det viktig at så mye som mulig av trevirket fra hogstarealene brukes til treprodukter, biobrensel og andre produkter som erstatter…

I en enhver skog konkurrerer trærne om næring seg i mellom. Ved eksterne faktorer som vind sol og med genetiske forskjeller får man ulike veksthastigheter. For at klimaskogen skal vokse raskest mulig med maksimalt opptak av CO2, må skogen regelmessig vedlikeholdes. Det plantes vanligvis minst 250 planter per dekaer og det er ca 2 meter…

Trær har som kjent lang levetid, men på et tidspunkt oppnår treet maksimal CO2-binding og vekst. På dette tidspunktet har trærne blitt 30-50m høye og grener har begynt å visne. På dette tidspunktet må skogen hogges ned og deretter foreta ny treplanting som sørger for enda mer co2 binding. Selv om trærne hogges ned, forblir…

Ved å først utføre en vurdering av miljøverdiene i området, vil man få definert det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier. Klimaskoger etableres i tråd med etablerte prinsipper og praksis for et bærekraftig skogbruk. Det innebærer at vi tar godt vare på viktige miljøverdier i skogen. Av hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier gjør vi en…

Det er mange som hevder at Norge gror igjen. Og de har på mange måter rett. Norges kulturlandskap har tidligere vært preget av menneskeskapt aktivitet. Gjennom generasjoner har naturen blitt formet av slått eller beite for dyr. Dette har endret seg. I løpet av de siste generasjoner har disse tradisjonene mer eller mindre opphørt. Områdene…

Sitkagranen ble introdusert til Norge for mer enn hundre år siden. Arten var lenge populær, men den er nå ikke lenger ønsket av myndighetene. Det er ikke lov å utplante arten i Norge uten spesiell tillatelse. Opprinnelig kommer sitkagrana fra vestkysten av USA og Canada. De første utplantingene i Norge skjedde i Vest-Norge på slutten…

Effektene av planting av klimaskog avhenger av omstendighetene og det vil alltid være økologiske effekter av treslagsskifte og treplanting på kulturmark. Men treslag, tetthet, økosystem, omfang og driftsform er alle faktorer som skal tas hensyn til for å få størst mulig diversitet i klimaskogen. Skogeier skal også ta hensyn til bl.a. lys, mikroklima, jodsammensetning, surhetsgrad,…

Klimaskoger kan ikke opprettes hvor som helst. Alle naturvernområder er vernet. Samtidig er det ikke tillatt med klimaskog i furumyrskog på vestlandet, sumpskog, edellauvskog, åpen røsslynghei, kalkfuruskog, kalkbjørskog og kantsoner mot vassdrag. Det er også restriksjoner for å plante på områder med slåttemark, slåttemyrflater, slåttemyrkanter, slåtteenger og arealer med hule eiker. Les mer om hvor…

Tidligere generasjoner har erfart at planting av ny skog kan ha både positive og negative konsekvenser for økosystemet. Det var alltid forbundet med en viss risiko å introdusere nye arter som ikke fantes naturlig på planteområdet. Arter som virker fredfulle på et sted, kan vise en mer aggressiv side av seg selv når den blir…

Vestlandsfylkene har størst areal som kan gi høy eller svært høy bonitet etter tilplanting. I Nordland og Troms er den aktuelle boniteten oftest lav, men her er likevel betydelige arealer som kan gi middels til høy granbonitet ved tilplanting. Skoger i polare områder, med mye snø, kan ha en større albedoeffekt enn karbonopptaket. Det vil,…

I følge Miljødirektoratet er tilplanting med vanlig gran, eventuelt sitkagran eller lutzgran (kyststrøkene), førstevalget der hvor sikker etablering og størst mulig virkeproduksjon prioriteres. Også ulike lauvtreslag kan være aktuelle, særlig i klimatisk gunstige områder. Bjørkeskog, annen lauvskog og furuskog vil ikke kunne oppnå samme karbonlagring som gran, der det er aktuelt å etablere klimaskog. Velegnede…

Det vil i utgangspunktet være mest aktuelt å vurdere etablering av skog på gjengroingsarealer. Disse områdene har ikke lagret store mengder av karbon og vil derfor ha minst inngrep på eksisterende karbonlagre. Arealer med høy produksjonsevne bør prioriteres og det bør være god tilgjengelighet, slik at tiltaket skal være interessant for grunneier. Hogstmoden skog har…

Naturlige økninger i karbondioksidkonsentrasjoner har bidratt til å varme opp jordens temperatur i millioner av år. Økning av karbondioksidkonsentrasjoner kunne kun skje når det var en økning av sollys. En økning i sollys forekommer når det inntreffer en liten vingling i jordens rotasjonsakse, eller endring i jordens bane rundt solen. Sist gang vi hadde så…

Temperaturene på jorden varierer fra natt til dag og mellom sesongmessige ekstremer i den nordlige og sørlige halvkule. Forskjellene på de varmeste og kaldeste stedene vil derfor alltid være store. For å beregne en global gjennomsnittstemperatur, blir det tatt målinger over hele verden. Målingene blir sammenlignet, noe som gjør det mulig å danne et detaljert bilde…

Det skal en enorm mengde varmeenergi til for å øke jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur. Havene på jorden er rett og slett enorme og har en enorm kapasitet for å holde på varme. Men vi har altså klart å utfordre naturens evne til å holde på miljøgasser. Det har blitt varmere på jorden. Den ekstra varmen fører…

Albedoeffekten viser til hvor mye sollys som blir reflektert ut i atmosfæren.  Skoger i områder med snødekke kan påvirke den totale klimaeffekten. For åpne arealer som ellers ville hatt et hvitt snødekke om vinteren kan albedoeffekten til en viss grad redusere eller oppveie effekten ved økt CO2-opptak. Albedoeffekten forteller om hvor mye lys en overflate…

Som andre gasser i atmosfæren er klimagasser gjennomsiktige for innkommende sollys. Klimagasser er imidlertid ikke gjennomsiktige for varme. Den soloppvarmede overflaten på jorden utstråler varme dag og natt. Noe varme slipper ut av atmosfæren, mens resten absorberes av klimagasser, som utstråler varme tilbake i omgivelsene. Etter hvert som vi mennesker har blitt flere, har vi…

Karbondioksid er den viktigste av jordens langlivede klimagasser. Det absorberer mindre varme per molekyl enn klimagassene metan eller lystgass, men forblir i atmosfæren mye lenger. Karbondioksid absorberer bølgelengder av termisk energi, noe som har en unik påvirkning på drivhuseffekten. Uten denne naturlige drivhuseffekten ville jordens gjennomsnittlige temperatur vært under frysepunktet. Den menneskeskapte forurensningen skjer nå…

Menneskelige aktiviteter har økt konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren vår, og forsterker jordens naturlige drivhuseffekt. Konsentrasjonen av karbondioksid øker på grunn av de fossile brenslene som vi brenner for energi. Fossile brensler som kull og olje inneholder karbon. Kull og olje er millioner år gamle plantematerialer som, mens de levde, trakk til seg karbon. I…

Alle norske bedrifter og husholdninger produserer karbon. Slik vårt samfunn er bygd opp, vil nesten enhver aktivitet ansees som produksjon av miljøgasser. Du kjører kanskje bil. Uansett om bilen kjører på bensin, diesel eller elektrisitet, så koster det miljøet. Mange argumenterer med at elektrisiteten i Norge er grønn, fordi vi baserer oss på vannkraft og…

Skogen i Norge er viktig i klimasammenheng ved at den årlig tar opp en CO2-mengde som tilsvarer over 60 prosent av våre samlede årlige utslipp av klimagasser i andre sektorer. I tillegg er bærekraftig bruk av skogressurser en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som kan erstatte klimabelastende materialer. Les rapport…

Norge er et godt egnet sted å plante klimaskog. Vi er kjente for å stille høye krav til standard, har et stabilt politisk landskap og lang erfaring fra skogdrift. Dette gjør at våre støttespillere kan være sikre på at treplantingen blir gjennomført og ivaretatt på en god måte.  Vi bor i et langstrakt land med…

Klimaet har alltid vært i endring og dramatiske endringer i varm eller kaldere retninger er helt naturlig. De fleste kan også være enig i at aktivitet fra 6 milliarder mennesker påvirker klimaet lokalt og globalt. For å motvirke denne menneskeskapte påvirkningen må det angripes fra flere kanter; redusere utslipp og utvikle ny teknologi for karbonfangst.…

En forutsetning for suksessfull skogplanting er å finne gunstige vekstområder med godt jordsmonn, næringsgrunnlag, tilgang på vann, sol og skjerming fra vær. Et slikt område må så renskes for mindre produktive vekster og dernest tilberedes før man kan plante trær. ​ Trefadder planter toårige grantrær som bruker ca. 30 år på å oppnå maksimalt karbonopptak. …