Hassel

Hassel (Corylus avellana) er en løvfellende busk eller et lite tre i bjørkefamilien (Betulaceae). Den er en naturlig del av norsk løvskog og finnes hovedsakelig i tempererte skogområder, men vokser også i boreale strøk, særlig i sør. I Norge er den vanligst på Østlandet og langs kysten nordover til Steigen i Nordland¹².

Introduksjon til norsk flora

Hassel er en av de eldste tresortene i Norge og ble introdusert tidlig i den postglasiale varmetiden, for omtrent 11 500 år siden. Klimaet i denne perioden ble varmere etter siste istid, noe som tillot hassel og andre varmekjære arter å spre seg nordover. Den etablerte seg raskt i kystnære områder og i lavereliggende strøk, og er fortsatt et karakteristisk innslag i edelløvskogen i dag³.

Kjennetegn

Hassel vokser vanligvis som en busk med flere stammer fra rothalsen, men kan også utvikle en hovedstamme og bli opptil 12 meter høy under optimale forhold. Barken er glatt, brungrå med lyse porer, og på unge skudd kan den være rødbrun og lett håret⁴⁵⁶. Bladene er runde eller ovale med hjerteformet basis og dobbelt tannet kant. De er hårete både på oversiden og undersiden, og springer vanligvis ut i mai.

Kronen varierer med vekstforholdene. I solrike områder danner den en tett, kompakt krone, mens den i skygge vokser mer åpent med elegante, horisontale greiner. Unge skudd kan vokse raskt, og eldre grener får tykkere bark og grovere struktur⁵⁶.

Vekstforhold

Hassel trives best i kalkrik, moldholdig og næringsrik jord. Den forekommer ofte i skogkanter, kratt og åpen løvskog. Den tåler halvskygge, men foretrekker lysere forhold for optimal nøtteproduksjon. I Norge vokser den opp til 600 moh i Sør-Norge og finnes også i indre dalstrøk som Vestre Slidre og Sør-Fron⁶.

Økologisk betydning

Hassel har stor økologisk betydning. Den er pionerart og forbedrer jordsmonn ved å levere organisk materiale gjennom løv og nøtter. Dyreliv som ekorn, mus og hjortedyr lever av hasselnøtter, og fugler som nøtteskrike og spettmeis bruker planten som matkilde og skjul⁷. I tillegg er bladene vert for insekter som brunbladvikler og bladlus, som inngår i næringskjeden.

Klimafordeler

Som alle trær, bidrar hassel til binding av karbon gjennom fotosyntese. Hasselens raske vekst og biomasseproduksjon gjør den effektiv for lokal CO₂-binding⁵. Bladverket fungerer også som filter for støv og partikler, og bidrar dermed til bedre luftkvalitet. Den forbedrer jordstruktur og vanninfiltrasjon, og spiller en viktig rolle i jordas karbonkretsløp.

Kulturhistorisk betydning og bruksområder

Hasselnøtter har vært en verdifull matkilde siden steinalderen. De er rike på fett, proteiner, vitaminer (særlig E og B-komplekset), mineraler (som magnesium og jern) og fiber. I Norge ble nøttene brukt som vinterproviant, og det er fortsatt vanlig å sanke dem i Sør-Norge i dag. Hasselnøtter brukes både naturell og som ingrediens i bakverk, sjokolade og nøttesmør. De har også ernæringsmessige fordeler for hjerte- og karsystemet og kan inngå i plantebasert kosthold.

Trevirket i hasseltreet er seigt og fleksibelt, og ble brukt til buer, fiskestenger, redskaper og tønnebånd⁸. Hasselgrener ble flettet til gjerder og kurver. I moderne tid brukes treverket til håndverksprodukter og støttepinner i hager. Hassel har også vært brukt medisinsk: blad og bark inneholder astringerende stoffer som ble brukt til å stanse blødninger og behandle hudplager. I folketro ble nøtter gitt som gaver under høytider og symboliserte fruktbarhet og lykke.