Lønn
Spisslønn (Acer platanoides) er et løvtre som tilhører lønnefamilien (Sapindaceae). Treet er kjent for sine vakre, håndflikete blader og imponerende høstfarger. Spisslønn er en del av tempererte løvskoger og finnes hovedsakelig i Europa og Vest-Asia. I Norge er den en viktig del av løvskogen, spesielt på Østlandet og Sørlandet12.
Kjennetegn
Spisslønn kan bli 20-25 meter høy og har en bred, avrundet krone. Stammen er gråbrun med langsgående furer, og greinene er glatte med små, røde knopper. Bladene er håndnervete, 10-15 cm lange, med 5-7 spisse, grovtannete bladlapper. Bladene har hvit melkesaft og får gul til rød høstfarge. Blomstringen skjer før løvsprett med gulgrønne blomster i oppreiste klaser i mai. Fruktene er nøttefrukter med lange vinger som modnes i august-oktober123.
Spisslønn er viltvoksende i norsk flora og er nå naturalisert. Den ble introdusert i Norge i subboreal tid, for omtrent 5000-2500 år siden2. Den trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord, og tåler både sol og halvskygge. Treet er utbredt på Østlandet og Sørlandet, og finnes også langs kysten til Nordland12. Eksempler på steder hvor spisslønn er vanlig inkluderer Oslo, Kristiansand og Bergen3.
Vekstforhold
Spisslønn er ikke utrydningstruet i Norge. Treet trives for øvrig godt i gammelskog og er tilpasset et temperert klima. Det tåler også bymiljø og luftforurensning godt, men er mindre egnet for kyststrøk med mye vind12.
Eksempler på skadedyr som kan påvirke spisslønn inkluderer lønnespinnmøll og bladlus. Soppinfeksjoner som verticillium wilt og anthracnose er også vanlige sykdommer som påvirker lønnetrær. Disse sykdommene kan føre til visning av blader, misfarging av treet og i alvorlige tilfeller, død4.
Økologisk betydning
Spisslønn spiller en viktig rolle i skogøkosystemer ved å bidra til jordens fruktbarhet og støtte et mangfold av dyreliv, fugler og insekter. Treet gir mat og ly for mange arter, og dets blomster er en viktig kilde til nektar for bier og andre pollinerende insekter. På den negative siden kan spisslønn konkurrere med andre treslag og påvirke biodiversiteten12. Eksempler på arter som drar nytte av spisslønn inkluderer ekorn, hjort og forskjellige fuglearter.
Klimafordeler
Spisslønn bidrar til å redusere klimagassutslipp ved å binde karbon i biomassen. Treet forbedrer også luftkvaliteten ved å absorbere forurensende stoffer og produsere oksygen. Sammenlignet med andre tresorter er spisslønn effektiv i å tilpasse seg bymiljøer og tåle luftforurensning12. Eksempler på byer hvor spisslønn er vanlig inkluderer Oslo og Trondheim3.
Kulturhistorisk betydning og bruksområder
Lønnetre er kjent for sin styrke og motstandsdyktighet mot slitasje, noe som gjør det ideelt for konstruksjon og møbler4. Treet kan bøyes og formes uten å brekke, noe som er viktig i båtbygging og musikkinstrumenter, som fioliner og gitarer5. Lønnetre har også en vakker, jevn tekstur og kan lett bearbeides til å ha en glatt overflate, noe som gjør det populært i interiørdesign. Sevjen fra spisslønn kan tappes og brukes til å lage lønnesirup, selv om det er mer vanlig å bruke sukkerlønn (Acer saccharum) til dette formålet. Lønnesirup har vært en del av norsk mattradisjon, spesielt i forbindelse med pannekaker og desserter2.
